Noen vil synes pensjon er vanskelig, så ta deg tid til å forklare

Det er mange som blir tomme i blikket og later som de forstår når det snakkes om antall opptjeningsår og fremtidig avkastning. Det oppfattes som diffust, det er vanskelig å forstå, og det er uinteressant fordi det er så langt frem i tid.
Derfor bør du ta pensjonspraten på alvor. Ta gjerne en felles prat rundt lunsjbordet om fordelene ved ordningen – men tilby deg også å snakke med hver enkelt om hva det betyr i praksis for dem. Glem de vanskelige ordene og gjør det enklere. Hva kommer hun eller han til å få i pensjon? Og hva ville beløpet vært uten denne ordningen?

Husk at god pensjon er god branding

Stine Mellevold, rådgiver hos Danica, mener at flere bør begynne å se på pensjon som en del av bedriftens merkevare, både internt og eksternt.

– Det er så enkelt å snakke varmt om produkter og tjenester, for de har vi rundt oss hver eneste dag. Men de usynlige godene må du også huske å ta frem og bruke aktivt. Gode pensjonsordninger er to ord som kan hektes på enhver omtale av bedriften. Det gir et inntrykk av god velferd og solid økonomi. Dette er en bedrift som tar arbeidsforhold på alvor, og det blir samfunnet mer opptatt av for hver dag som går.

Er gresset grønnere hos nabobedriften?

Det første arbeidstakere gjør når de skal vurdere sin egen lønn, er å sammenligne tallet direkte med andre. Hva tjener jeg, og hva tjener naboen. Enkelt å forholde seg til, og enkelt å forstå.

Men når du som arbeidsgiver forteller – konkret – hva én eller to ekstra prosent utgjør for pensjonen deres, har de plutselig et helt annet grunnlag. Ved to stillinger som ser like ut, vil pensjonsordningen gjøre markant forskjell, ofte mye mer enn de ansatte vet.

Du kan lokke nye arbeidstakere med gode ordninger, men du kan også bidra til at folk blir værende. Stine Mellevold oppfordrer arbeidsgivere til å bli mer aktive. Stadig flere bedrifter vet å liste opp fordelene sine, så sørg for å være én av dem. Pass på at de ansatte vet hva de faktisk har gjennom jobben, og hva det gjør for dem.

Det er en grunn til at avisene bruker pensjon på førstesiden

Stine Mellevold bruker avisene som sannhetsvitne.

– Både løssalgs- og abonnementsaviser forteller deg stadig at du bør tenke på pensjon, og de hadde ikke plassert det stoffet på forsiden om det ikke selger. Som oftest lager de eksempler og viser hva ulike mennesker i ulike livssituasjoner bør tenke på, og hva de kan oppnå gjennom å ta gode valg. Budskapet når inn, og folk blir mer opptatt av pensjon. Men da er det også viktig at arbeidsgiverne setter seg like godt inn i problematikken og hjelper de ansatte til å forstå hva de får gjennom jobben.

Be ansatte om å prøve norskpensjon.no

– Det beste stedet for å forstå hva pensjonen utgjør i kroner, er norskpensjon.no. Vi hører stadig om dem som blir overrasket over hvor lite de får i pensjon. Men det er faktisk mange som får seg en positiv overraskelse også – når de skjønner hvilken forskjell ordningen på jobb utgjør.

Vet du hva 1 % ekstra innbetaling betyr for pensjonen?

Regnestykket blir selvsagt forskjellig for hver enkelt av oss. Men et mye brukt eksempel er en person på 35 år, la oss kalle ham Jon, med 500 000 i inntekt. Hvis Jon får økt sin pensjonsinnbetaling fra de lovpålagte 2 % til 3 %, vil han sannsynligvis få godt over 450 000 kroner ekstra i pensjon når den tid kommer*. Det er mye, så mye at mange ikke forstår at det kan være riktig. Men det er det, og Jon kommer til å bli veldig glad for å høre det!

* Forutsetning for beregningen er bransjestandard når det gjelder avkastning, at han har en middels profil (50/50) og ca. 2% lønnsøkning årlig (som ikke er uvanlig med tanke på inflasjon).