17 år er gått, og Trondheims-kvinnen har rukket å bli 49 år. Fortsatt husker hun godt hvor lite relevant det føltes, det å bli utfordret på om hun hadde de nødvendigste forsikringene. Hun var jo i banken for å få solgt en bolig, ikke for å bli overøst med spørsmål om helse og formaninger om å ta forholdsregler.
– Herregud, jeg var jo ung og singel, ikke syk, og hadde mye mer lyst til å bruke pengene mine på byen. Jeg husker at månedsprisen for Kritisk sykdom-forsikring var på 406 kroner den gangen, noe jeg syntes at var veldig mye penger. Og hvorfor skulle jeg prioritere det? Oddsen for å få en sykdom virket både veldig fjern og langt frem i tid, forteller Gro Løkken.
To år etter, i 2005, fikk hun sitt første MS-attakk, 34 år gammel.
Men er jeg syk nok?
Etter å ha lyttet til rådgiveren redegjøre for hvorfor hun burde tegne forsikring, valgte Løkken etter hvert å gjøre nettopp det – til tross for at det fremsto som helt utenkelig å skulle bli syk.
– Vi kan vel si at jeg ga etter for det jeg opplevde som en klar anbefaling fra rådgiveren. Da jeg fikk det første attakket, hadde jeg likevel glemt at jeg valgte å tegne Kritisk sykdom-forsikring. Det jeg opplevde i 2005 kalles et isolert attakk. Symptomene var diffuse, og jeg var jo ikke syk, tenkte jeg. Forsikringen tenkte jeg heller ikke på, og tiden gikk, den. Jeg betalte noen hundrelapper i måneden, men det var det. Så, i oktober 2018, fikk jeg et nytt attakk, og i den forbindelse ble det oppdaget en flekk i hodet på MR. Da gikk rullegardinen ned, husker Løkken.
13 år etter det første attakket, og 15 år etter at hun tegnet forsikring, kom hun på det:
– Pokker, jeg har jo forsikring! Men hva gjør jeg nå? Løsningen ble å ta kontakt med banken for å finne ut hva forsikringen dekket. Det finnes jo mange grader av MS, og jeg gikk på en måte og ventet på å få beskjed om jeg var syk nok.
Telefonen hun aldri glemmer
Sommerferien 2019 fikk hun beskjeden: Jo, Kritisk sykdom-forsikringen dekket hennes tilstand, og forsikringssummen på 500 000 kroner ville bli utbetalt – skattefritt – allerede dagen etter.
– Da skulle du sett meg på verandaen på hytta, altså! Jeg skjelver bare jeg tenker på det, forteller Løkken.
På spørsmål om hva forsikringspengene har betydd for henne, er 49-åringen tydelig på at utbetalingen har vært viktig med tanke på å slippe å bekymre seg for økonomien.
– For meg, som har den mildeste formen for MS, ble det naturlig å velge å betale ned på lån. Hadde jeg vært lenket til en rullestol, hadde jeg måttet brukt pengene på noe annet. Men hvem vet, det kan komme en dag jeg blir verre, sier hun.
Mer enn én gang har Løkken sendt «bankdama som masa om forsikring» en varm tanke.
– Den gangen ble jeg jo «dritsur», men i dag er jeg veldig takknemlig for at hun gjorde jobben sin. Jeg har tenkt på det flere ganger, at hadde jeg hatt navnet hennes, skulle jeg sendt blomster.
