Gå til hovedinnhold

Ingen grunn til at kvinner skal forbli pensjonstapere

Fortsatt er det slik at kvinner får utbetalt mindre pensjon enn menn. Mye mindre. Men hvorfor er det sånn, og hvilke pensjonsgrep bør vi som kvinner ta – allerede mens vi er unge? Det gir pensjonsrådgiver Stine Bromseth Mellevold deg svaret på i denne artikkelen.

I 2021 får norske kvinner i snitt utbetalt hele 26 prosent mindre i pensjon enn menn. Oversatt til faktiske summer, utgjør dette en differanse på så mye som nesten 90 000 kr. For mens mannlige pensjonister i snitt får utbetalt 338 000 kr årlig, får kvinner kun 249 000 kr. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Og selv om norske kvinner de siste årene er blitt flinkere til å ta ansvar for pensjonen sin, har vi fortsatt et stykke å gå, skal vi tro pensjonsrådgiver i Danica Pensjon, Stine Bromseth Mellevold:

– Det er ikke én grunn til at regnestykket blir slik, men flere. Det er gjerne kvinnene som er hjemme når barna er små, og i tillegg jobber flere kvinner deltid. Og så er det nå en gang slik at menn fortsatt tjener mer enn kvinner i snitt. 


Så, hvor kommer de store forskjellene fra?

Kvinner jobber mer deltid.

"Det å kunne leve et godt liv, også lenge etter at du slutter å jobbe, er noe de aller fleste av oss ser på som en selvfølge. Derfor er det spesielt viktig for kvinner, som kommer dårligere ut av pensjonsregnestykket enn menn, å starte planleggingen tidlig."   Stine Mellevold

Det er nemlig flere grunner til at kvinner havner under menn på statistikken, ifølge Bromseth Mellevold.


– Som jeg var inne på tidligere, jobber flere kvinner enn menn deltid, noe som blir tydelig den dagen arbeidsinntekt byttes ut med pensjon. Nøyaktig hvor mye du taper på å jobbe deltid, kommer an på både yrke og stillingsbrøk, forklarer hun.

For å tydeliggjøre forskjellen, presenterer Bromseth Mellevold følgende regnestykke:

– La oss si at du jobber i full stilling, i en jobb hvor du har 600 000 kr i lønn, for så å velge å være hjemme med barn halvparten av tiden. På sikt fører det til at du enten må jobbe et ekstra halvår i 50 prosent, eller spare opp samme sum på siden. Det blir i underkant av 50 000 kroner, og er for de fleste av oss ikke gjort i en håndvending. Akkurat hvor mye du taper, kommer også an på om det er pensjon fra Nav eller fra arbeidsgivers pensjonsordning, sier Bromseth Mellevold.

Har du omsorg for barn under skolealder, gjelder egne regler. Som hovedregel får du da godskrevet en pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 4,5 G (449 361 kroner, per 1. mai 2019), selv om lønnsinntekten din ville vært lavere. Også de av oss som har den daglige omsorgen for syke/pleietrengende eller eldre, omfattes av egne regler.


Kvinner sparer mindre

At oppsparte midler kan være med på å gi ekstra trygghet den dagen du slutter å jobbe, er noe de fleste mest sannsynlig har tenkt over mer enn én gang. For noen kan sparepengene være med på å tette gapet mellom økonomien du har i dag, som arbeidstaker, og det du får utbetalt den dagen du pensjonerer deg. For andre, som allerede har sikret seg en god pensjonssparing, blir egne midler glasuren på kaka, og kan sikre at du får tatt med deg barnebarna på sommerferie, eller kan kjøpe den hytta du og mannen din alltid har drømt om. Et enkelt regnestykke med andre ord.

– Til tross for dette ser vi, gang på gang, at kvinner er dårligere til å spare enn menn, noe som er rart, i og med at vi har høyere forventet levealder og ofte må fordele pensjonen over flere år enn menn må, sier Bromseth Mellevold, som tror det er flere grunner til at kvinner sparer mindre enn sine partnere:

– Én teori er at kvinner ikke er like opptatt av hvordan pensjonstilværelsen blir, eller at de rett og slett ikke vet. Noe som er litt rart, tenker jeg, for vi kvinner er jo like opptatte som menn av renta på boliglånet vårt ... Nå er det jo heldigvis blitt veldig enkelt å finne ut av hvordan din pensjon ser ut: Du logger deg bare på med BankID, enten hos Nav, på norskpensjon.no eller gjennom arbeidsgivers pensjonsleverandør, så vet du allerede mye mer. Lurer du på hvilken sparing som er best for akkurat deg, anbefaler vi at du snakker med en rådgiver i banken. 

"Slik jeg ser det, er det ingen grunn til at kvinner skal forbli pensjonstapere." Stine Mellevold

Egen pensjonskonto gir bedre oversikt – og færre kostnader

Egen pensjonskonto, som ble innført tidligere i år, bidrar til å gjøre pensjon mer oversiktlig, både for kvinner og menn.

– Det har lenge vært slik at kun et fåtall av oss tar aktive valg knyttet til egen pensjon, som det å samle pensjonskapitalbevisene sine. Dette til tross for at det kan lønne seg kostnadsmessig. Egen pensjonskonto gjør at alle pensjonskapitalbevis automatisk samles hos én pensjonsforvalter, noe som igjen betyr bedre oversikt og lavere forvaltnings- og administrasjonskostnader, forklarer Bromseth Mellevold.

Har du noen gang hørt begrepet investeringsprofil? Det er ett av ordene vi som driver med pensjon bruker med den største selvfølge – som om alle automatisk forstår hva vi mener. Slik er det imidlertid ikke. Investeringsprofil er – kort og litt forenklet forklart – hvor stor del av pensjonssparingen din som plasseres i henholdsvis aksjefond og rentefond. Fordelingen du velger, har stor betydning for hvor mye du vil få i pensjon.

– Likevel ser vi at kun fem prosent velger å endre investeringsprofil på pensjonen sin. Nøyaktig hvor mange av disse som er kvinner, er jeg usikker på, men det er grunn til å tro at det er få, sier Bromseth Mellevold.

Hvilken investeringsprofil som er riktig for deg, avhenger blant annet av alder.

"Hvor mye akkurat du bør plassere hvor, har blant annet med alderen din å gjøre. Er det mange år til du blir pensjonist, er det relativt liten risiko forbundet med å plassere det meste av pensjonssparingen i aksjefond." Stine Mellevold

For selv om aksjemarkedet svinger, viser historikken at verdien i gode aksjefond over tid stiger mer enn rentefond. Med et ørlite forbehold om at det ikke lar seg gjøre å spå 100 prosent om fremtiden basert på fortiden, avslutter Bromseth Mellevold.

Tre råd for en bedre pensjonisttilværelse:

1. Skaff deg oversikt. Bruk en time eller to til å sjekke hvor mye pensjon du kan forvente å sitte igjen med – basert på når du ønsker å slutte i jobb.
2. Tenk gjennom hva du ønsker å bruke pensjonen til. Om summene ikke matcher, lag deg en spareplan allerede nå.
3. Betal ned så mye du kan på boliglånet. På den måten unngår du å ha gjeld, og får en enda romsligere og mer forutsigbar pensjonstilværelse.

 

Er det lenge siden du sjekket om du har riktige forsikringer og om du sparer nok til pensjon?